Fredelige protester som opp gjennom historien har ført til sosiale og politiske forandringer

Av Meghan Werft og Julie Ngalle, og gjengitt av Stephan Koll. 

Opp gjennom historien har mange fredelige markeringer mot forskjeller i borgerrettigheter vært vellykkede, og ikke-volds -bevegelser kan føre til viktige systemforandringer. I disse urolige tider kan det å reflektere over historiske milepæler inspirere til handling for å oppnå like rettigheter for alle. Under beskrives fem fredelige protester som har ført til positive sosiale og politiske forandringer.

Saltmarsjen

I overgangen fra regntid til tørketid i 1930 ledet Mahatma Mohandas Gandhi en fredelig protest mot en britisk lov. Denne loven forbød indere å utvinne eller selge salt. Fulgt av først 78 protestanter, og på slutten flere tusen, vandret Gandhi over 384 km til det Indiske hav - der han tok opp en håndfull salt fra det grumsete vannet. 17 år etter denne fredfulle, men utfordrende handlingen, fikk India frihet fra Storbritannia.                                                                                                             

«Ikke-vold er en umåtelig dynamisk kraft hvis den blir forstått og brukt på en hensiktsmessig måte», Mohandas Gandhi.

Suffragettenes parade

Budskapet: «Å kreve frihet er ingen forbrytelse» - gjelder også i dag. Suffragett-paraden i London i 1913 var en fredfull protest der over 5000 modige kvinner ropte ut sitt krav om stemmerett også for dem. Deres protest minner oss om at fredelige handlinger kan forandre systemer.                                           

«Vi deltar her, ikke fordi vi er lov-brytere; vi deltar i våre bestrebelser for å bli lov-makere», Emmeline Pankhurst, britisk suffragettleder. 

Drueboikotten i Delano

Den amerikanske fagforeningslederen og menneskerettighetsforkjemperen Cesar Chavez var talsmann for fredelige boikotter, protester og en utmattende men ikke-voldelig 25-dagers sultestreik. Dette resulterte i 1970 i lovendringer som beskyttet utenlandske landbruksarbeidere mot den grove utnyttelsen de hadde opplevd på slutten av 1960-årene. Fra 1965 ledet han en fem år lang streik mot druebøndene i Delano i California. I desember 1965 gikk over 2000 landbruksarbeidere i en streikemarsj gjennom Delano for å kreve minimumslønn, primært for underbetalte og overarbeidete filippinske druearbeidere. Konflikten ble kjent over hele USA, og medførte at 17 millioner amerikanere boikottet Californiske druer. Boikotten bidro til sterkere fagforeninger, høyere lønninger og større sosial sikkerhet for landbruksarbeiderne.                   

«Jeg er overbevist om at det sanneste mot, den sterkeste form  for menneskelighet, er å ofre seg selv for andre i en total  ikke-voldelige kamp for rettferdighet», Cesar Chavez.                                                                                                                              

Bussboikotten i Montgomery  

Det hender at en persons fredelige handlinger kan frembringe større forandring enn noen kan forestille seg. At Rosa Park nektet å gi fra seg plassen sin til en hvit passasjer på en buss i Montgomery i Alabama, er et eksempel på dette. Hennes utfordrende handling symboliserte et krav om større sivile rettigheter for farvede, og spredte budskapet om at alle skal ha rett til å sette seg der de vil. Ett år senere, i 1956, kom kjennelsen fra USAs Høyesterett om at segregering på offentlige busser var grunnlovsstridig.       

«Folk sier at jeg lot være å reise meg fordi jeg var trett, men det er ikke sant. Jeg var ikke fysisk trett, eller trettere enn jeg pleide å være på slutten av en arbeidsdag. Jeg var ikke gammel, skjønt noen har en oppfatning av meg som gammel på den tiden. Jeg var førtito. Nei, det eneste jeg var trett av var å gi etter hele tiden», Rosa Parks.                                                                                             

Sangrevolusjonen   

Musikk og sosial aktivisme har lenge gått hånd i hånd i ikke-voldelige motstandskamper. Under den syngende revolusjonen i Estland 1987-1991 sang den estiske befolkningen seg bokstavelig talt ut av Sovjetunionen. Blant annet samlet over 100.000 estere seg fem netter i 1988 for å protestere mot Sovjet-styret. Estland var i flere århundrer okkupert av stater som Tyskland, Sverige og Danmark. Hele denne tiden brukte esterne musikk og sang for å bevare sin egen kultur. Den 20. august 1991, etter tiår med sovjetisk styre, vant den lille staten med bare halvannen million innbyggere tilbake sin uavhengighet.       

«Mitt fedreland, landet jeg elsker/ Jeg har gitt henne mitt hjerte/ Jeg synger til deg, min høyeste lykke/ Mitt blomstrende Estland!», Sangtekst fra Mu Isamaa (Mitt fedreland).                                                                                                                                  

Del disse eksemplene på forandring - som en påminnelse om at fredelige protester nytter. Virkelige politiske og sosiale endringer stammer fra ikke-volds -handlinger. Media bombarderer oss med historier om blodsutgytelser. De skulle heller sette søkelyset på mennesker som står sammen og på fredelig vis krever like rettigheter for alle.